Hvordan kan yoga hjelpe oss å gi kroppen en stemme og leve et mer autentisk liv?
Vår vestlige verden er intellektualisert, hvor vi bruker hodet vesentlig mer enn kroppen. I kroppen finner vi mange signaler og viktig informasjon om hvordan vi har det. Kroppen og følelser er tett forbundet; mye av det vi erfarer, kjennes i kroppen, det har du sikkert selv erfart mang en gang.
I et samfunn med fokus på måloppnåelse, gjøren og suksess så sosialiseres vi bort fra kontakten med kroppens stemme. Så hvordan kan vi finne tilbake til denne og disse viktige signalene, og hvordan kan yoga hjelpe oss på veien?
På matten styrker vi vårt indre søkerverktøy
Yoga handler om å lytte, og det er en mulighet for å gi kroppen en egen stemme og styrke vårt indre søkerverktøy. Søren Kierkegaard var en klok mann som forsto nødvendigheten av å lytte til kroppen og har sagt noe om dette; «Å lære å leve inderlig og i samklang med egne behov, innebærer at du tar livet og deg selv på ytterste alvor. For å nå inn til inderligheten må vi sørge for at vår søken ikke overdøves av samfunnets begrensede normer; som oppdragelse, konvensjoner, tilpasning. Alle tre virker som sandpapir, de sliper kantene og ødelegger våre finjusterte indre søkeverktøy, åpenhet og nysgjerrighet.»
Videre sier Kierkegaard at; «Et menneskes søken må begynne der det befinner seg. Føler du at du lengte , savner, søk og se om du finner. Men gå dypere enn ditt intellekt, forbi dine tanker, inn til inderligheten, der du kjenner hva som er sant for deg.» Når vi går på yogamatte vender vi oppmerksomheten innover, og vi øver blant annet på å komme i en dypere kontakt med vår sanselighet gjennom et åpent og nysgjerrig sinn. Dermed styrker vi også disse kvalitetene.
Dikt kan vise vei
Jeg har et dikt jeg er veldig glad i som treffer meg dypt og inderlig. Jeg opplever at dette diktet er en invitasjon om å leve autentisk, og det sier noe om det å lytte og gi kroppen vår en stemme.
The Invitation – Oriah Mountain Dreamer
Det interesserer meg ikke hva du jobber med. Jeg vil vite hva du lengter etter, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er. Jeg vil vite om du vil risikere å se ut som en idiot for kjærlighet, for drømmen din, for eventyret om å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilke planeter som kvadrerer månen din. Jeg vil vite om du har berørt sentrum av din egen sorg, om du har blitt åpnet av livets svik eller har blitt skrumpet og lukket av frykt for ytterligere smerte!
Jeg vil vite om du kan sitte med smerte, min eller din egen, uten å bevege deg for å skjule den eller drukne den, eller fikse den.
Jeg vil vite om du kan være med glede, min eller din egen, om du kan danse av villskap og la ekstasen fylle deg til tuppen av fingre og tær uten å advare oss om å være forsiktige, være realistiske, huske begrensninger ved å være menneske.
Det interesserer meg ikke om historien du forteller meg er sann. Jeg vil vite om du kan skuffe en annen til å være tro mot deg selv; hvis du kan bære anklagen om svik og ikke forråde din egen sjel; hvis du kan være troløs og derfor pålitelig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnhet selv når det ikke er pent, hver dag, og om du kan nære ditt eget liv fra dens tilstedeværelse.
Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din og min, og fortsatt stå på kanten av innsjøen og rope til fullmånens sølv, «Ja!»
Det interesserer meg ikke å vite hvor du bor eller hvor mye penger du har. Jeg vil vite om du kan stå opp, etter natten med sorg og fortvilelse, sliten og forslått til beinet, og gjøre det som må gjøres for å mate barna.
Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom til å være her. Jeg vil vite om du vil stå i midten av ilden sammen med meg og ikke vike tilbake.
Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller med hvem du har studert. Jeg vil vite hva som holder deg oppe, fra innsiden, når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig liker selskapet du har i de ensomme øyeblikkene.
Kan du kjenne det i kroppen?
Hva kjente du når du leste dette diktet? Kanskje kan du kjenne diktet som et avtrykk i din kropp?
Selv opplever jeg at diktet setter meg i kontakt med noe som føles ekte og sant i meg. Ordene treffer meg dypt i hjerteroten og det setter et tydelig avtrykk som er tilstede lenge etter at diktet er ferdig lest. Dette indre signalet kan jeg bruke som en veiviser mot et mer autentisk liv og det som føles viktig og sant for meg.
