Når tiden er knapp
Rent teknisk har naturligvis alle mennesker like mye tid, likevel oppleves det ikke slik.
Når jeg veileder i stressmestring og oppmerksomt nærvær så handler det ofte om tid, og mangel på dette. Tid er en konstant som vi alle har like mye av i løpet av et døgn. Fra tid til annen er det fornuftig å se nærmere på hva vi putter inn i døgnets timer. Men vel så viktig er det å se litt nærmere på vårt forhold til den tiden som vi har. Med en styrket tilstedeværelse vil man kunne bli mer oppmerksom på og bli bedre kjent med dette forholdet. For det skjer noe med vårt forhold til tid og hvordan vi opplever den, når vi beveger oss i retning av å leve mer i nuet.
Når livet leves på autopilot så krymper vi verden
Når livet leves ubevisst og på autopilot, så krymper vi verden både for oss selv og andre. Til slutt tror vi at det er sånn det er, og for sent går det opp for en at man har vært fartsblind, og all den tiden man har mistet, alle menneskemøtene man har gått glipp av, fordi man var mentalt et annet sted. Jeg levde slik selv, i mange år, og jeg går definitivt aldri tilbake. For livet er altfor dyrebart til det. Derfor velger jeg, helt bevisst, å starte dagen min med nærvær i det jeg våkner. Ofte tar jeg noen oppmerksomme pust før jeg hopper ut av sengen og inn i resten av dagen. Denne enkle, og uformelle nærværs øvelsen, gjør noe med hvordan jeg møter resten av dagen. For det er slik det er: «how you start your day is how you live your day. How you live your day is how you live your life». Poenget er at vi formes av det vi gjør, ikke av det vi tenker at vi burde gjøre. Handlingen er viktigere enn tanken, fordi handlingen former oss og gjør noe med oss.
Jeg liker ikke å leve bevisst
Jeg hørte nylig en bekjent som utalte: «Jeg liker ikke mindfulness!» Jeg ble først stille og stående noe undrende til dette utsagnet. Det skyldes muligens en yrkes skade? For sagt med andre ord er det det samme som å si at: «Jeg liker ikke å leve bevisst». Jeg tror det er ytterst få mennesker på denne planeten som ikke ønsker å leve bevisst. Når noen uttaler seg slik skyldes det kanskje en misoppfatning av hva mindfulness egentlig er?
Mindfulness utvider øyeblikket
Mindfulness er verken merkverdig eller mystisk, og det krever heller ikke at du må sitte i en spesiell stilling. Alt som kreves for å praktisere mindfulness er din oppmerksomhet. For det handler helt enkelt om å øve seg på å leve bevisst her i nåtid. Det handler om å våkne opp til dette livet, denne ene sjansen som vi har. Å leve bevisst er et valg som vi tar. Ikke kun en gang, men hver dag, og flere ganger for dagen. Faktisk så ofte som mulig, og helst øyeblikk for øyeblikk.
Øvelse gjør mester og på sikt så gjør det noe med vår opplevelse av tid. Det er som om forholdet til tid endres, det kan nærmest oppleves som om vi utvider øyeblikket, eller sagt med andre ord, som om vi får mer tid. Fordi plutselig så vil små øyeblikk, som kanskje tidligere gikk deg ubemerket forbi, bli fylt med muligheter, oppdagelser og små øyeblikk av glede. Slik kan en helt ordinær tur ut med dagens søppel faktisk fylle meg med noe godt. For det er alltid mer å oppdage i det rundt oss enn det vi først er oppmerksomme på. Det er blant annet derfor vi øver med et nybegynner sinn. For det gjør noe med hvordan vi ser, hva vi oppdager, hva vi erfarer. Det er bare å prøve selv.
Når livene våre berører hverandre
Når vi velger å leve bevisst så påvirker det også våre daglige møter. For det er alltid mer å oppdage i den andre enn hva vi har sett hittil. Med en styrket oppmerksomhets muskel så kan vi, i møte med et annet menneske, for alvor og helt på ordentlig, vise interesse, stå stille lenge nok til at livene våre berører hverandre, sørge for å være der, i samtalen, samtidig. Kanskje er dette naturlig for deg? Kanskje er du blant dem som velger å la ethvert møte få din fulle og hele oppmerksomhet? Mange derimot oppleves kun å være fysisk tilstede men mentalt en helt annen plass. Andre lar den innkommende telefonsamtalen hoppe framover i køen, eller raskt bare sjekker mobilmeldingen idet den tikker inn. Selv om vi ikke ønsker å innrømme det har vi muligens alle vært innom der noen ganger?
Men spesielt i dag, med dagens Covid-19 restriksjoner, så er en fysisk samtale, ansikt til ansikt, altfor dyrebar for den slags. For det er i øyeblikket av samtidighet at de gode menneskemøtene skjer. Et slikt møte kan være langstidsvirkende, sitte i, og føles i kroppen lenge etter at det fysiske møtet er oppløst. Så husk på det, neste gang du treffer et medmenneske. Et møte med nærvær krever ikke mer tid enn et møte uten nærvær. Det handler helt enkelt om et valg, å velge å gi dette medmenneske din fulle og hele oppmerksomhet. Det er dette vi øver oss på når vi mediterer.
Begynne der man er
Et grunnleggende tips for den som måtte føle det fremmed å meditere er å begynne der man er. Du trenger ikke vente til et spesielt øyeblikk, ei heller vente til du får tid. For tid er ikke noe man plutselig får, tid er noe man har. Det handler bare om å oppdage den før den passerer forbi. Så isteden for å la tiden passere i uoppmerksomhet, kan man gripe den og velge å være i øyeblikket tilstede. Og slik lar man nærværet jobbe videre i det stille, og man vil oppdage at nærværet både er dyptgående og langtidsvirkende. Det vil påvirke vårt møte med oss selv og de som vi bryr oss om. Vi vil erfare at det alltid er mer å oppdage i den andre enn vi har sett hittil, at vi er mye mer enn vi i forbifarten klarer å være.
Så dersom du ønsker å leve bevisst kan du begynne der du er, og våge å fylle din livsrytme og din dag med nærvær, la den sette deg i bevegelse mot noe nytt, mot det du lengter etter og drømmer om. La nærværet berike dine dager. For selv i disse førjulstider kan jeg med hånden på hjerte si, at den største gaven du kan gi er ditt fulle og hele nærvær.
