Prosjekt tillit – hvordan få øye på det som hindrer meg å leve fullt og helt?
Det sies at livet er en skole, at vi er her i verden for å lære. Jeg har lært meg en hel del om livet som jeg gjerne skulle vært foruten. Men en av de tingene jeg kan utpeke som livslærdom, er viktigheten av iblant å bli komfortabel med det ukomfortable og utforske tvilen.
En stille kald natt på Finse
Prosjekt tillit handler blant annet om dette. Det handler om å våge verden. Det handler om å minne meg selv om at : du har bare ett liv, lev det, og gjør det nå. Det er dette som får Ronja Røverdatter til å forlate borgen og prøve seg på egen hånd. Det er dette som får meg til å ta spontane avstikkere fra den fastlagte reiseruten, til å oppsøke naturen og utfordre tvilen som har kommet snikende, og økt på de siste årene.
En micro ekspedisjon til Finse og møte med mine indre demoner
Prosjekt tillit sparket i gang en liten ekspedisjon til Finse. Planen var å tilbringe 2 netter i telt sammen med hunden min Ylva. På vei til teltplassen fikk jeg god tid til å bli bedre kjent med mine indre demoner; Var jeg godt nok forberedt for denne turen?
Når termometeret viser – 14 om natten så er det viktig at utstyret er på plass. Jeg var blant annet usikker på om teltet mitt, som er 29 år gammelt og innkjøpt for en rundtur i Patagonia i 1996, fortsatt ville fungere?
Ylva min trofaste turvenn
Jeg testet teltet på plenen før avreise, men med en ivrig hund som vil inn i teltet på kveldstid, så jeg for meg at teltduken lett kunne rivne. Når teltet var oppe var det tid for å bekymre seg om gassbrenneren ville fungere? Ville jeg få varmet meg mat og drikke, eller måtte jeg gå sulten til sengs? Det viste seg at jeg bekymret meg for de feile tingene. Både telt og gassbrenner fungerte perfekt, men soveposen var i kaldeste laget. Den hadde komfortsone på 0 grader, og når gradestokken viste – 11 på morgenen med sol og vindstille, så ble det en natt med lite søvn. Jeg endret derfor plan for neste natt, som var meldt noen grader kaldere.
Tillitsbristen kommer til overflaten
Jeg var godt fornøyd med starten av min ekspedisjon. Finse ønsket meg velkommen i strålende solskinn og jeg var allerede blitt bedre kjent med min tillitsbrist. Ønsket med prosjekt tillit er jo nettopp å oppdage hvordan tvilen og mine indre demoner preger mitt liv og hvordan dette kan holde meg tilbake? Og tvilen blir mer synlig når jeg beveger meg utenfor min komforsone og utforsker det ukomfortable. Derfor ønsker jeg å fortsette med det. Jeg vil ta flere sjangser. Jeg vil bestige flere fjell og svømme flere elver. Jeg vil forlate borgen og prøve meg på egen hånd. Jeg vil våge verden.
