Når det livet man vil drukner i det livet man må
Det hender rett som det er at jeg går meg bort i hverdagens mange gjøremål samt mine masete mentale gjentagelser. Rart er det ikke, når vi hver dag blir oversvømt av noe vi må forholde oss til, synspunkter, utfordringer, krav og behov. Det er som en konstant stri strøm, så stri at det kan være vanskelig å holde hodet over vannet. Thomas Sjødin har sagt noe klokt om dette: «Langsiktighet og retning blir skuslet bort i detaljer. Det livet man vil drukner i det livet man må, og slik jeg ser det finnes det bare en vei tilbake: regelmessige stunder av stillhet og ettertanke.»
Ny retning handler om rom for stillhet og ettertanke
Rom til ettertanke kommer ikke rekende på en fjøl. Vi må selv skape disse lommene av tid til å balansere, til refleksjon og verifisering av retning. Så veien inn og handler om å nullstille oss, om å lage rom for stillhet og mer væren. Når vi fjerner støyen og blir mindre reaktive, kan vi igjen reorientere oss mot våre dypere verdier. Så det åpne rommet er uten tvil viktig for en som vil finne tilbake til sin livsvei. For i høytrykkslivet som vi lever er det åpne rommet i tilværelsen en truet egenskap. Autopiloten fungerer best i et lukket rom uten nye innfallsvinkler. Den har sin styrke i automodus, når den kan følge den strømmen den alltid har gjort. Derimot så trives nye oppdagelser best i et rom av tomhet og tilgjengelighet, og lammes når hver eneste krok av hjernen, og hver tid på døgnet fylles av noe annet. Så for å kunne åpne seg for noe, må det derfor finnes hulrom, soner av tomhet.
Slik kan vi strekke oss mot det livet vi vil
Vi lærer best gjennom erfaring. Når vi går på yogamatten og når vi mediterer får vi en anledning til å nullstille oss. Vi lager rom til å erfare og til reorientere oss. Kroppen vår har en tydelig tale, men det krever at vi evner å lytte, og at vi er åpen for den indre klangen. Ny innsikt krever at vi må bli kjent med vår egen karakter, vårt eget mønster. Og det er rart med det, aldri så lite kunnskap om tingene får dem straks til å rykke nærmere, i en ny fortrolighet. Med innsikt i egne handlings mønster kan vi skape mer hensiktsmessige vaner og slik strekke oss etter det livet vi ønsker og det livet vi vil.
