«Det jeg er oppmerksom på kan jeg gjøre noe med. Det jeg ikke er oppmerksom på gjør noe med meg»
Sokrates sa at nøkkelen til all kunnskap er kunnskapen om en selv. All endring forutsetter oppmerksomt nærvær. Vi kan nemlig ikke forandre på noe i våre liv som vi ikke er oppmerksomme på. Det vil forbli ubevisst, og vil fortsette og prege oss.
Jeg leverte nylig min semester oppgave i Livsstyrketrening, og her fikk jeg anledning til å reflektere over hva oppmerksomt nærvær har betydd for meg både faglig og privat.
Oppmerksomt nærvær har gitt meg et klarere innblikk i hvordan min egen bevissthet har begrenset mine utviklingsmuligheter både i privatlivet og som fagperson. Nærværstreningen har hjulpet meg å oppdage den indre sabotøren, og jeg har fått verktøy til å håndtere denne. Jeg har også lært å møte meg selv og andre med større vennlighet, og en ikke dømmende holdning.
Grunnlaget for å ta i bruk mindfulness krever et åpent og nysgjerrig sinn, og man er nødt til å betrakte selve læringsprosessen med helt friske øyne. Nærvær krever at vi er oppmerksomme og ser ting som de er. Men dette er fryktelig vanskelig, fordi våre observasjoner, både av oss selv, av andre, og verden vi lever i, ofte er preget av tidligere erfaringer og egne tolkninger. Vi trenger derfor daglig trening med de rette betingelsene på plass for å komme i kontakt med vår direkte erfaring. Det er syv viktige grunnprinsipper for mindfulness og disse er : Ikke å vurdere eller dømme. Å være tålmodig. Å ha et åpent sinn. Å være tillitsfull. Ikke å strebe etter noe. Å være aksepterende. Å gi slipp. Mens du trener i oppmerksomt nærvær må vi øve oss i disse innstillingene bevisst.
Oppmerksomt nærvær har vært en guide på en personlig utviklingsreise. Hvor jeg, kanskje viktigst av alt, har lært å ta med væren inn i gjøren. Tidligere var det autopiloten som styrte mine dager. I det øyeblikket jeg våknet om morgenen, var jeg mentalt langt inn i dagen, hvor jeg tenkte gjennom dagens gjøremål og ukens leveranser. Jeg levde livet på autopilot i et konstant gjøremodus, og slik mistet jeg kontakten med meg selv, og selve livet.
Oppmerksomt nærvær handler om å gjøre mindre og være mer, eller sagt på en annen måte, det handler om å ta væren med inn i gjøren. Det handler om å ta oppmerksomheten med inn i dagen i møte med oss selv, og alle dagens gjøremål: Som når vi dusjer, spiser, pusser tenner eller når vi er i samtale med de vi møter på vår vei. Dette er ikke en øvelse vi gjør nå og da, men heller en måte å være på, hvor vi er i kontakt med det som skjer i oss selv i møte med verden. Slik vil øyeblikk fylt med nærvær ha en iboende ro, selv om vi samtidig er aktive. Slik blir dagene fylt med nærekraft og værekraft selv om de består av dagligdagse gjøremål. Hverdagsøyeblikk fylt med nærvær vil fylles med hverdagsmagi slik som beskrevet så vakkert i denne teksten hentet fra Venushår ( Mikhail Sjisjkin) :
«Man må forelske seg litt i livet hver dag,
og gifte seg med alt – med trærne,
himmelen, med bøker, og
med alle mennesker i verden,
med en vakker blomst,
ja sogar med den iskalde
strømmen fra luftevinduet».
Oppmerksomt nærvær er tilgjengelig for alle, alt som kreves er øvelse. Om du har lyst å styrke din oppmerksomhets muskel er dette et fint sted å starte:
Finn deg en uforstyrret plass hvor du kan lage rom for å lande i øyeblikket. Målet med øvelsen er ikke å oppleve noe spesielt, men å komme i kontakt med egen erfaring fra øyeblikk til øyeblikk, å observere kroppslige fornemmelser, tanker og følelser med en åpen, ikke-dømmende, nysgjerrig og aksepterende holdning.
» The dream of my life is to lie down by a slow river. And stare at the light in the trees. To learn something by being nothing. A little while but the rich lens of attention. » – Mary Oliver
