Hvile – en ferdighet alle kan lære

14nov.

Hvile er en ferdighet alle kan lære.

«Når man har det travelt kan man stoppe opp og tenke etter. Og da har man det ikke travelt lenger» , Ole Brumm

Ole Brumm deler klokt om hvordan vi kan møte og forholde oss til travelhet i eget liv. Første skritt på veien til indre ro er å bli klar over egen travelhet. Oppdagelsen av våre tendenser, hva som skaper kaos og hvordan du møter dine kaos øyeblikk, handler blant annet om en sterk oppmerksomhets muskel.

Stress kommer ofte innenfra. Mental uro og tankekjør er en vanlig stressrespons. Tankerkjør handler i stor grad om bekymringer for det som har skjedd  og bekymringer for det som skal skje. Om døgnet domineres av tankekjør er det ikke rart om vi ikke klarer å finne hvile og ro.

For noen kan hvile oppleves som en fjern øy forbeholdt andre med en spesiell invitasjon. Men hvile er en ferdighet det går an å trene opp. Hvis vi ser på oppmerksomhetstrening som et tre, er hvilen selve rotsystemet på treet. Det betyr at du styrker treets røtter når du trener hvile.

Det er ulike veier å komme til hvile på, for eksempel via den fysiske kroppen i en restorative yoga sekvens. De fleste av oss er vant med å anstrenge seg for å komme dit de vil. Både når vi gjør restorative yoga, og når øver oss i mindfulness, så handler det om noe helt annet. Her handler det verken om å strekke eller tøye men å lære seg å forholde seg til det som enhver tid skjer, uten å ønske en annen erfaring. Her øver vi oss på å gjøre så lite som mulig, og stole på at det er godt nok akkurat slik det er. Den eneste oppgaven er å følge med på oppmerksomheten, legge merke til når denne vandrer, og lede den vennlig, og uten indre kommentarer tilbake når den vander. Forskning har vist at dette er svært stressreduserende.

Når vi trener hvile, styrker vi altså oppmerksomhetstreets røtter. Det er ikke noen motsetning mellom oppmerksomhet og hvile. Når du hviler og er oppmerksom, vil det fremme en opplevelse av fysisk og psykisk ro. Denne roen gjør at tankene automatisk vil senke farten, og det oppstår rom mellom tankene. I dette pauserommet kan du oppleve dyp hvile.

 

Teksten er inspirert av boken: Mindfulness og medfølelse.

les mer

Tips til hvordan styrke de gode øyeblikkene

20okt.

Styrke det godeStyrke det gode

«Har du en god venn du tror på, besøk han ofte, for det gror kratt og høyt gress på den vei som det ikke vandres på» –  Håvamål

Forsvarspreget hjerne

Evnen til å være lykkelig og ulykkelig er noe vi alle naturlig er utstyr med. Det hele startet med utviklingen av vårt nervesystem. Hos mennesket er mesteparten av nervesystemet samlet i hjernen. Hjernen er der for å styre vår adferd, og for å hjelpe hjernen å ta gode valg har vi positive og negative følelser. De positive er der for å styre deg mot det som er godt, de negative for å styre deg bort fra det som er uheldig for deg.

Evolusjonen har gitt oss en forsvarspreget hjerne, som lett husker opplevde trusler og andre negative erfaringer. Vår oppmerksomhet styres automatisk mot det som oppleves negativt, og det gjør det vanskelig å bli oppmerksom på gode øyeblikk. Med bevisst trening kan vi «bygge om hjernen» slik at vi lettere kan oppdage og huske de gode opplevelsene.

Styrke det gode

Det er her livsstyrketrening og oppmerksomt nærvær er viktig. Når vi aktivt vender oppmerksomheten mot gode opplevelser, dannes nye nettverk i hjernen som gjør det lettere å legge merke til gode øyeblikk i fremtiden.

Også i godt voksen alder kan vi påvirke hjernens utvikling. Det hjernen fokuserer på vil den bli god på. Slik kan vi hjelpe hjernen vår til å bli flinkere til å oppdage og være med de gode øyeblikkene. Det handler helt enkelt om å stoppe opp, undersøke og dvele ved de gode opplevelsene.

Disse hverdagslige lykke opplevelsene forsvinner dessverre ofte raskt fra vår bevissthet. Mange ganger er vi ikke bevisst dem i det hele tatt. Når vi øver oss på å styrke vår livsstyrke, øver vi oss på å romme vanskelige følelser, men vi øver oss også på å tåle mer av de gode.

Så gledesfrø

Du kan forsterke effekten av det gode gjennom å skrive ned dine daglige positive opplevelser. Avslutt gjerne dagen med å skrive ned 5 ting som du er takknemlig for, som du har mestret eller du setter pris på. Å styrke det gode på denne måten er som å så små gledesfrø, og legge til rette for gode vekstvilkår for å oppdage de gode øyeblikkene og oppleve mer glede i ditt liv.

les mer

Med naturen som guide

04okt.

Med naturen som guide

«Look deep into nature and you will understand everything better» – Albert Einstein

Om det er noe mål med yoga så handler det om å føle seg hjemme i sin egen kropp. Når vi i yoga taler om kropp så er det vår helhetlige kropp vi har i tankene: den fysiske, mentale, emosjonelle og energetiske kroppen. Å føle seg hjemme i egen kropp handler blant annet om å forstå at vi er natur og ikke separat fra denne. Naturen er hele tiden i endring, og det er også vi. Å finne balanse i livet er derfor en livslang prosess, yoga og Ajurveda kan hjelpe oss som en guide på veien mot større balanse. Dette er spesielt viktig når årstidene endres.

Ifølge Ajurveda, den gamle helsevitenskapen fra India, er høsten Vata sesong i naturen; Tenk vind, tørrhet og knitrende blader. Vata symptom i kropp og sinn kan oppleves som manglende jording, en følelse av å sveve over din fysiske kropp. Leddene er stive, tankene flyktige og konsentrasjonen dårligere enn normalt. Kanskje føler du på økt uro, nervøsitet og problemer med søvnen?

For å redusere vata trenger vi å senke tempo. Dette kan bety å redusere litt på ukens gjøremål, samt å invitere kroppen til god hvile, gjerne med en jordende yoga praksis og avslutte med en Yoga Nidra. For å redusere vata trenger vi gode rutiner i hverdagene våre. Skriv ned dagens gjøremål og velg rutiner som nærer og styrker din ro. Hva med å ta deg et varmt bad på kvelden?

Yoga er en livspraksis som hjelper oss å forstå livets bevegelse. Når vi praktiserer yoga og meditasjon kobler vi oss på og lytter til naturens rytme. Vi ser til den ytre naturen, og tilpasser livet og tempo til denne. Slik begynner vi også å spille på lag med vår indre natur.

Tid til fordypning er noen ganger det vi trenger når vi har satt oss fast i gamle mønster. Kanskje du føler behov for en myk dytt i retning for å ta bedre og nærende valg for deg selv?  Det er enklere å ta gode valg når du selv har erfart hva gode vaner gjør for kropp og sinn. En myk oppdagelsesferd er for deg som ønsker å utforske hvordan du kan komme hjem i egen kropp.

les mer

Å kunne styre deg selv med vennlighet

22sep.

Å kunne styre deg selv med vennlighet

Du trenger en viss mengde selvkontroll for å få et rikt og godt liv. Ingen oppnår sine mål i livet uten god selvkontroll.

Når viljemusklaturen glipper

For mange er skam og selvkritikk det viktigste verktøyet for selvkontroll. Men skam fungerer ikke. Skam og selvkritikk kan aldri fungere. Når vi skammer oss slår hjernen’s fryktsenter seg på og hjernens senter for vekst og læring slår seg av.

Noen ganger er viljemuskulaturen vår rett og slett fraværende, dette er noe vi alle vil oppleve fra tid til annen. Og dette er øyeblikk det er verd å se nærmere på. Hvordan møter du deg selv når dette skjer? Hva om du hadde behandlet deg selv vennligere? Hva om du hadde kunne anerkjenne de impulsene og tankerekkene som kom og forstyrret deg? Impulsene til å sjekke nettavisen når du skulle ferdigstille en rapport, eller lese til eksamen, impulsene til å spise søtsakene som du hadde lovet deg selv at du ikke skulle spise. Er det mulig for deg å anerkjenne at disse ønskene og impulsene ikke er livets fiender? Hva om, når impulskontrollen slår inn, at du kan møte den med et vennlig, bestemt og tålmodig nikk, ikke akkurat nå, men senere. Eller en annen gang.

Et godt omsorgssystem beskytter

Negative tanker som skam, grubling og selvkritikk aktiverer kroppens forsvarssystem på samme måte som stress. Hjernen tolker stress som en trussel, stresshormonet kortisol frigjøres og overlevelsesforsvaret aktiveres. En hjerne i stress beredskap vil stenge ned læringssenteret . Vi kan ikke endre på hvordan hjernen reagerer på stress og belastning, men det vi kan påvirke er måten vi møter våre stressreaksjoner på. Vi kan innta en mer støttende holdning til oss selv.  Å møte oss selv med vennlighet og medfølelse  kan hjelpe oss å bryte sirkelen av negative tanker og følelser. Et godt utviklet omsorgssystem er den viktigste beskyttelsen vi mennesker har for å håndtere våre stressfølsomme hjerner og utfordrende situasjoner i livet. Vi blir beroliget av å få omsorg, av å gi omsorg til andre og av å gi omsorg til oss selv. Om du vil styrke ditt omsorgssystem øver vi på dette her.

Teksten er inspirert av boken «Ikke vær så slem med deg selv» av Per-Einar Binder.

les mer

Det viktigste er at oppmerksomheten er vennlig

15sep.

«Your mind is a garden, your thoughts are the seeds, you can grow flower or you can grow weeds»

Det viktigste er at oppmerksomheten er vennlig.

Å styrke din indre medfølelse er ikke et egoistisk prosjekt. Å utvikle en indre medfølelse er avgjørende for å kunne ta godt vare på seg selv. Samtidig er det krevende prosjekt, særlig om det er selvkritikken som har rådet. Det er derfor viktig at holdningene i det oppmerksomme nærværet er integrert når du skal øve deg i selvmedfølelse. I nærværstrening øver vi oss på å innta en ikke-dømmende holdning. Og det kreves både vennlighet, omsorg og nærvær i å ikke fordømme. Og ofte er vi ikke oppmerksomme på hva vi gjør. Noe av det som skaper indre ufrihet, er at vi har automatiske og vanemessige måter å forholde oss til følelser og tanker på. Følelser og tanker kan fort rulle og gå på livsbegrensende måter, helt automatisk. Den negative og livsbegrensende automatikken oppstår ofte umerkelig. Og i det ubevisste nærværet kan fordømming, selvkritikk, frustrasjon og utålmodighet fort kidnappe dine tanker og farge dine dager.

Forskning har vist at; what you practice grows stronger .

The monk said, “You’re not practicing mindfulness, you’re practicing judgment, impatience, frustration.” And then he said five words that have never left me: “What you practice grows stronger.”

Dersom du praktiserer en vennlig tilstedeværelse så styrker du et vennlig møte med deg selv og andre, lar du den indre kritikeren regjere så styrker du nettopp dette.

Å integrere vennlighet betyr ikke å leve resten av sine dager med et fromt smil. Også vårt sinne, vår skam og våre feiltrinn trenger vennlighet. Når vi ikke er vennlige i møte med våre nederlag så kan resultatet lett bli at feil blir til riper i stolthetslakken. De blir noe vi skjemmes over. Dette vil fort kunne begrense vår livsutfoldelse. Vi blir redd å prøve noe nytt, redd for å ta sats i frykt for å feile. Når vi møter våre feiltrinn og nederlag med vennlighet og forståelse, da finner vi en indre trygghet som hjelper oss i møte med disse, og sjansene er større for at du prøver å rette dem opp. Selvmedfølelse innebærer også å innse egen sårbarhet og begrensning, og bruke denne innsikten på en måte som bygger psykisk styrke og motstandskraft når livet butter imot. Det handler om å anerkjenne at det er menneskelig å feile og møte motgang. Det handler om å bli din egen støttespiller og venn.

Her er en liten øvelse som en støtte på din vei:

  • Jeg puster inn glede. Jeg puster ut glede
  • Jeg puster inn aksept. Jeg puster ut aksept
  • Jeg puster inn vennlighet. Jeg puster ut vennlighet.

les mer

Selvmedfølelse – en venn som er der når du trenger det

08sep.

Selvmedfølelse – en venn som er der når du trenger det

«Godhet er et språk som de døve kan høre, og de blinde kan se» , Mark Twain

Selvmedfølelse er forskjellig fra positiv tenkning, og kan være en adskillig bedre strategi enn å tenke positivt. Selvmedfølelse innebærer at du utvikler en avtale med deg selv om alltid å støtte deg selv, uansett hvilket nederlag du skulle oppleve.

Sosialpsykologen Kristin Neff , er en av verdens fremste forskere på selvmedfølelse. Hun har funnet at selvmedfølelse fungerer godt i møte med alle typer vonde hendelser, også dem vi selv er skyld i.

Selvmedfølelse innebærer å innse egen sårbarhet, og begrensning og bruke denne innsikten til å møte seg selv støttende når det trengs. Du blir sterkere av å behandle deg selv godt, og med selvmedfølelse kan du bygge deg psykisk sterkt og øke din motstandskraft i møte med det som er vondt.

Selvmedfølelse handler ikke alltid om å være i balanse

Selvmedfølelse handler blant annet om hvor godt du får hentet deg inn igjen når du opplever noe vanskelig , eller når du utsettes for en påkjenning eller et nederlag. Dette handler ikke om alltid å være i balanse, men om du klarer å gjenvinne balansen. Det vil variere hvor mye tid vi trenger på å hente oss inn igjen. Noen skrur lett av alarmberedskapen, mens andre vil kjenne påkjenninger og vonde hendelser i kroppen i lang tid. I vanskelige perioder kan det oppleves som om at du ligger en halv meter over madrassen når du går til sengs om kvelden. Med selvmedfølelse har du et verktøy som gjør deg sterkere for hver gang du bruker det, og som kan hjelpe deg å finne tilbake til balansen.

Per Einar Binder sier; » Vi kommer best tilbake i balansen når vi gjør oss romslige for ubehaget og blir tryggere på det. Det at noe er blitt smertefullt, pinlig eller på en eller annen måte ubehagelig, er ikke et tegn på at noe kommer til å gå galt. Det er bare et «her-trengs-vennlig-oppmerksomhet» signal. Hver gang vi møter smerte og ubehag med vennlig romslighet, er vi blitt sterkere. » Vennlighet og selvmedfølelse henger altså sammen.

Hver gang vi møter oss selv med den samme støtten som vi ville møtt en god venn, ja så bygger du tillit til at du også vil gjøre det neste gang du opplever et nederlag.  Når noe kjennes smertefullt så trenger også vi vennlighet, støtte og romslighet for å heles. Øvelse gjør mester, og vi fortsetter derfor å styrke vårt vennlighetsfrø i neste uke. For deg som ikke går på kurs med meg kan du øve deg hjemme med denne vennlighetsmeditasjonen.

les mer

Hvorfor måtte akkurat dette ramme meg?

30aug.

Har du også tenkt denne tanken noen ganger?

Kanskje har tanken dukket opp når du har blitt rammet av sykdom når det passet som minst? Eller når du opplevde at drømme jobben din glapp for deg, eller at en utdanningsvei lukket seg rett foran nesen din?

Når vi opplever slike situasjoner er det lett for å bli stående fast i «hvorfor måtte akkurat dette ramme meg» tankegangen.

Blir du værende i dette landskapet , hvor du fortsetter å beklage deg , selv etter at de rundt deg har blitt sliten av å høre på deg? Kanskje du begynner å merke at de rundt deg ikke lenger henger med?  Og du mistolker dette med at de ikke er interessert, og at de ikke bryr seg om deg. Du opplever frustrasjon og tenker at du ikke har overskudd til å bruke på dem, og høre hvordan de har det. Du har jo så mye du sliter med selv.  Da har du låst deg fast i en smertelig form for selvsentrering. Når vi blir for sterkt sentrert om våre egne små og store lidelser, er vi låst i en blindgate som heter selvmedlidenhet. Når vi står fast i denne gaten opplever vi vår egen lidelse som svært eksklusiv. Vi føler at ingen kan forstå hvordan vi har det og tenker kanskje at «bare den som har gått i mine sko, kan virkelig forstå meg» .

Fra selvmedlidenhet til selvmedfølelse

Om vi blir fanget av selvmedlidenhet, er vår egen evne til å forstå andre ikke lenger helt på topp. Vi kan bli så opptatt av at de andre ikke er som oss, at de ikke har gått i våre sko, at vi ikke ser deres strev. Vi kan låse oss fast i vår egen smerte og dette kan igjen vekke mindreverdighetsfølelse og føre til isolasjon.  Du kan komme inn i en ond sirkel og isolere deg med din egen smerte fordi du skammer deg over den . Du ser på egen smerte som noe som noe som skiller deg fra andre mennesker. Og da blir den fort det.

Alternativet er å forstå at selv om de ikke har gått i våre sko, så har de føtter selv, og mye erfaring med hvordan føtter kan verke. Når vi erkjenner dette, kan vi ta inn hva de virkelig sier, gjenkjenne oss selv i dem og selv kjenne oss forstått. Denne forståelsen er viktig for å bevege oss ut av selvmedlidenhetens blindgate og inn i retning mot selvmedfølelse.

Når du har det vondt, opplever smerte og nederlag langs livets landevei. Da trenger du å kunne møte din egen motgang på en romsligere måte. Selvmedfølelse innebærer at vi blir oppmerksomme på vår egen lidelse og møter denne med vennlighet og respekt.

Vi anerkjenner at lidelsen er der, og vi lar den samtidig ikke bli for spesiell, for det er den ikke – alle mennesker opplever smertefulle situasjoner. Det at vi har det vondt, gjør oss lik alle andre, ikke forskjellig fra andre. I selvmedfølelse tar vi også vare på oss selv. Vi reiser spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det på denne måten? Det kan ofte være nok at vi gir oss selv litt støtte og trøst, iblant kan vi også oppdage at vi trenger noe mer. Kanskje er det i slike perioder at vi trenger kontakt med andre, eller kanskje du har behov for å ta det litt mer med ro, hjemme under et lunt teppe og en varm kopp te.

Du er  heldig om du er en venn med deg selv.  Da har du en venn som garantert alltid er der når du trenger det. Om du ikke allerede er en god venn med deg selv, så er det aldri for sent å bli det.  For deg som går på yogakurs med meg nå i høst så vil vi bruke de neste ukene sammen på å styrke en sunn selvmedfølelse og bli en bedre venn med deg selv.

Dette innlegget er inspirert av, og jeg har hentet utdrag fra boken «Ikke vær så slem med deg selv» av  Per-Einar Binder.

 

les mer

3 tips for hvordan du kan opprettholde balansen når årstidene endres

22aug.

Når sommeren nå går mot slutten er det ikke bare bladene på trærne som endrer seg og skifter farge, vi kan selv oppleve både fysiske og emosjonelle forandringer. Høsten kan påvirke vår helse, vårt humør, vårt energinivå og vår biologiske rytme. Det er derfor viktig at du lytter til din kropp og tilpasser til dine behov.

Her er 3 enkle tips som du kan gjøre for å opprettholde balansen og ditt energi nivået nå når årstiden skifter.

  • LAG ROM FOR MER HVILE

Når dagene blir kortere og nettene blir lengre, vil kroppen din naturligvis kreve mer hvile. Kan du prøve å godta at denne forandringen er en del av naturens syklus, og ikke få dårlig samvittighet om du går til sengs tidligere eller om du sover litt lenger på morgenen. Om du har  behov for litt ekstra hvile kan du forsøke en nærende Yoga Nidra praksis. Yoga Nidra er som ren magi for en sliten kropp og et utslitt nervesystem, og det sies at 1 time Yoga Nidra tilsvarer 4 timers nattesøvn

  • BRUK NATUREN SOM MEDISIN

Selv om det går mot høst, er det viktig å være ute. Kanskje du kan ta deg en gåtur i lunsj pausen. Dagslys har en positiv effekt på ditt energi- og serotoninnivå. Natur er grunnleggende viktig for helsen vår og for opplevelse av mening i livet. Utallige forskningsstudier bekrefter at natur er medisin. Når vi ferdes i skog og mark senkes både puls og blodtrykk, og stress og farlig kolesterol reduseres. Åse Dragland har skrevet en spennende bok om dette; Slik påvirker naturen oss .

  • STYRK DITT IMMUNFORSVAR

Som du sikkert vet så er det bra for din helse og ditt immunforsvar å spise mange forskjellige grønnsaker. Og nå når det blir kaldere i luften er kokt mat nøkkelen til å holde fordøyelsen i balanse. Så prøv gjerne med gulerotmos, eller blomkålpure som et smakfullt supplement til din middag. Drikk gjerne et par kopper med ingefærte i løpet av dagen, og nyt godt av alle helsefordelene som ingefær kan gi deg. Ingefærte lager du enkelt ved å skjære noen tynne skiver av fersk ingefær og la den trekke i en kjele med varmt vann.

 

les mer

Selvmedfølelse – veien til større frihet

16aug.

Selvmedfølelse – veien til større frihet

«Our task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers within yourself that you have built against it» — Rumi

Mennesker bruker språket like mye innvendig som til kommunikasjon med andre. Vi bruker språket som redskap for tenkning og som en type samhandling med oss selv. Vi kan ha en indre dialog og glede oss over hva vi får til, og vi kan skjemmes over og fordømme oss selv. Indre selvkritikk er nødvendig. Vi trenger å guide og korrigere oss selv når vi gjør noe som ødelegger for andre eller for oss selv. Men ofte lar vi indre kritikk og vurderende tanker få overtaket: Er dette greit? Går dette bra? Gjorde jeg dette riktig? Liker de meg? Er jeg bra nok? Når de vurderende tankene setter inn, er svaret vi selv kommer med sjelden ja.

Vår oppmerksomheten står fri til å brukes på uendelig mange måter. Vi kan bruke oppmerksomheten til å tenke inspirerende tanker og utforske nye muligheter. Men i uoppmerksomhet lar vi lett de negative tankene få overtaket. Ofte vil mennesker som har opplevd noe vondt, si til seg selv «typisk, det er min skyld, alltid roter jeg det til, hvorfor er jeg så dum, du burde skamme deg»!

Om vi lar denne type tanker få dominere, kan det lett begrense våre liv. For noe av det som skaper indre ufrihet, er nettopp at vi har automatiske og vanemessige måter å forholde oss til tanker på. Tanker kan fort rulle og gå på livsbegrensende måter, helt automatisk. Denne negative og livsbegrensende automatikken oppstår ofte umerkelig. Ufrihet er noe som først og fremste spirer og gror i det skjulte. I det ubevisste nærværet har vi en tendens til å identifiserer oss med innholdet i tankene våre. Jeg blir tanken. Når vi blir oppmerksomme på dette vil vi kunne bli friere til å bruke tankene til det vi vil, i stedet for at tankene bruker oss.

Da jeg begynte å integrere mindfulness i min hverdag, ble jeg oppmerksom på min indre dialog, og jeg oppdaget at denne var ikke særlig vennlig. Gjennom øvelse lærte jeg å møte meg selv med medfølelse og større vennlighet, og opplevde etterhvert at holdningene i øvelsene satte gode og positive spor i meg.  Jeg ble gladere og  opplevde hvor nyttig selvmedfølelse kunne være. Jeg lærte å være en god, støttende venn til meg selv når jeg hadde det vanskelig. Det var da jeg begynte å møte meg selv med aksept og være vennlig og mindre dømmende med meg selv, at livet mitt endret seg.

Om du vil styrke din selvmedfølelse kan du gjenta følgende setninger til deg selv:

  • Jeg ønsker meg indre trygghet
  • Jeg ønsker meg glede
  • Jeg ønsker å ha god helse
  • Jeg ønsker å ha det godt

Disse setningene kan du gjenta daglig og gjerne flere ganger for dagen. Om du ønsker og har behov for mer støtte på din vei, så kan vi øve sammen på vinterens yogakurs.

«Et øyeblikk av selvmedfølelse kan forandre hele dagen din. En kjede av slike øyeblikk kan endre retningen på livet ditt»  – Christopher Germer

* Teksten er inspirert av Per-Einar Binder og boken «Ikke vær så slem med deg selv»

les mer

Vegetar uke & grønn inspirasjon

18jul.

VEGETAR UKE & GRØNN INSPIRASJON

Ønsker du å spise mer grønt? Savner du gode vegetar oppskrifter? Har du lyst å bli med på et grønt fellesskap hvor vi kan inspirere hverandre? Da kan du bli med på «Juicyful’s grønne hjørne». Her vil du få inspirasjon og oppskrifter til grønnere dager og til å oppleve vitalitet på naturlig vis.

Jeg holdt nylig en yoga retreat på vakre Fordypningsrommet. Her øvet vi oss på langsomme dager og tid til å bare være. Deltagerne fikk en uke med myk yoga, mindfulness, natur og smakfull vegetar mat. Vegetar maten som vi laget denne uken har jeg veldig lyst til å dele med deg. Om du har lyst å bli inspirert til å spise mer grønt, kan du skrive deg opp på mitt neste nyhetsbrev her «Juicyful’s grønne hjørne» . Her vil du få oppskrifter til en uke med vegetar mat direkte til din epost. Du vil også bli invitert til en lukket gruppe på Facebook hvor vil inspirere hverandre, støtte hverandre og dele bilder og egen erfaring. Vi har felles oppstart tirsdag 21. august, men du vil få oppskrifter på forhånd. Slik får du god tid til å planlegge innkjøp og andre praktiske detaljer.

Ønsket mitt er at du skal få en uke med grønn inspirasjon, og at du vil oppdage at det å lage smakfull vegetar mat ikke trenger å være vanskelig.  Jeg gleder meg til vi sees på Juicyful’s grønne hjørne.

 

les mer