Yoga som selviakttakelse og rote i eget bed
«In the choice to let go of your known way of being, the whole world is revealed to your new eyes» , Danna Faulds fra hennes dikt «Allow»
I vår kultur gir aktivitet, gjøren og det å produsere større anerkjennelse enn hvile, refleksjon og væren. Men å komme hjem til oss selv, forutsetter at vi også blir kjent med vår væren. Aristoteles sa at å kjenne seg selv er begynnelsen på all visdom.
Kjenner du deg selv?
Hvilken historie forteller du om deg selv? Vi har alle en historie som vi forteller om oss selv, og vi ser ikke verden likt. Det betyr at jeg ser meg selv med andre øyne enn du ser meg. Tilsvarende så ser du deg selv med et annet blikk enn jeg ser deg. I dette rommet mellom oss finnes der mye som vi ofte ikke evner å oppdage. Hvordan kan vi få tilgang til dette mellomrommet, til å se verden og oss selv med et nytt, friskt blikk? Visdom er ikke bare kunnskap og informasjon vi får gjennom intellektet. Vel så viktig er ny innsikt som vi får tilgang til når vi styrker egen livsbevissthet gjennom nærværs trening. For å gjøre nye oppdagelser om oss selv og de vi møter på vår vei, krever det at vi er åpen, nysgjerrig og ikke forutinntatt. Dette er holdninger vi øver på hver gang vi er på matten. Yoga og meditasjon er et praktisk verktøy som gir oss tilgang til ny informasjon om oss selv, og en retning å orientere oss etter.
Yoga som selviakttakelse
Selve handlingen på yogamatten handler om selviakttakelse og oppdage det som skjer på innsiden av oss selv når vi puster, strekker og bøyer. Jeg møter mange som tror at denne selviakttakelsen handler om å dyrke seg selv. Tvert imot så handler dette om å være villig til å gjøre et dypdykk i eget bed, å røske opp ugress og kanskje så noen nye frø. Når vi utforsker eget bed på denne måten er det ikke bare vakre vekster å finne. Våre funn vil være av varierende art. Vi kan oppdage mentale mønster som verken støtter oss selv eller andre. For eksempel usympatiske trekk som vi kanskje tidligere ikke har ønsket å vedkjenne oss. Vi kan også bli klar over egne holdninger og kommunikasjonsformer som skaper avstand til menneskene rundt oss. Uansett oppdagelser så handler øvelsene om det samme. Om å åpne seg og se innover med et nytt blikk. Det handler også om å anerkjenne våre oppdagelser slik at vi kan ta dette blikket med oss og gå utover med et større og rausere nærvær, og bedre omsorg for oss selv og hverandre.
Vår daglige prakis som et stammeråd
For å oppdage og gjenoppdage må vi altså være villige til å la livet vekke oss opp igjen og igjen. Vi må slutte å bedøve oss selv med evig gjøren, men lage rom til refleksjon og væren. På yogamatten og meditasjons puten har vi en mulighet til å stoppe opp og lytte til våre fortellinger. Vår daglige praksis blir derfor, som Siw Aduvill skriver i boken «Yoga når det gjelder», å ta et stammeråd med seg selv. Da vil vi blant annet oppdage at fortellingene endrer seg etter egen dagsform. Virkeligheten endrer seg etter hvordan vi har det, og hvilke sett med briller vi velger å se med.
Visdom er ikke bare kunnskap og informasjon vi får gjennom intellektet, men gjennom evnen til å møte det som er, med en åpen, undrende, og en ikke dømmende tilstedeværelse. Det handler også om evnen til å gi slipp på noen forestillinger og fortellinger som vi bærer med oss. Slik blir vår nærværs praksis en inngangsport til ny innsikt, til å så noen nye frø, og til å se verden og oss selv på nytt, igjen og igjen.
